Hva har man på seg på skitur i kulda?

Ettersom vi nå har ekstremtemperaturer i Oslo-området blir selv folk som ikke egentlig er særlig friluftsinteressert opptatt av hvordan man skal kle seg.

Jeg har funnet min helt egen oppskrift for hvor mye klær og hvilke klær jeg må ha på meg alt etter hvilken temperatur det er snakk om. Det kan nok tenkes at den oppskriften ikke vil kunne overføres til alle andre, men den kan være retningsgivende.

Når jeg skal ut på tur, sjekker jeg alltid temperaturen der jeg bor og der jeg skal. Sistnevnte blir sjekket via Yr.no samtidig som jeg sjekker været generelt for området. Er det meldt samme været fremover som der man bor eller må man ta høyde for en værforandring i løpet av turen?

Min erfaring er hentet fra Nordmarka, hvor det i Oslo er -10 grader på kvelden, mens det er -6 på dagen. På Grua er det i kveld -16 grader mens det er -10 på dagen. Ettersom jeg nettopp gikk fra Grua tilbake til Oslo denne uka passer dette bra som eksempel fordi det var nogenlunde tilsvarende temperaturer da. Vind er et vesentlig kriterie når temperatur skal måles fordi vinden senker den reelle temperaturen med mange grader. Derfor er det mulig at den reelle temperaten kan ha vært enda lavere, derfor er vindtette klær helt essensielt.

Min turbekledning går ut på at jeg kler meg for den kaldeste temperaturen som er meldt, pluss litt ekstra. Da er man godt dekket inn, så lenge man skal holde seg i bevegelse. Man dør ikke av å være ute i kulda en stund, men det kan gå galt, hvis man eksponerer huden for kulde over lengre tid, uten å ta hensyn til at huden blir følelsesløs eller om man har feilbedømt tiden man skal være ute i kulden med de klærne man har tilgang på. Med andre ord, så må man ha hodet med seg, men det bør man alltid ha på tur! Det blir mye morsommere når også hodet er med. 🙂

Vel, på min tur fra Grua til Sørkedalen, gikk jeg gjennom en variasjon av temperaturer som på laveste kan ha vært rundt -20 til nærmere 0 grader i sola. Fordi jeg holdt meg i bevegelse opplevde jeg aldri at jeg frøs, med unntak av de typiske utfordrende områdene som ansikt og hender.

Utgangspunktet her er middels rolige skiturer eller tilsvarende uteaktiviteter hvor man har puls i ca sone 2, men hvor man tåler kortere pauser. Skal man sitte stille over lengre tid må man ta på seg mer, skal man holde høyt tempo, kan man ha på seg mindre.

Overkropp, hodet og hender er de mest risikable deler av kroppen, så disse må dekkes best inn. Men hele kroppen er viktig! Derfor er det helt essensielt at man har vindtette klær på hele kroppen, særlig på overkroppen. Den siste tiden har jeg derfor ikke brukt en vanlig skijakke, men brukt en Norrøna Trollveggen jakke som har hette og er fullstendig vind- og vanntett og har gode lukkemekanismer i armer og ved hodet. Når man går over de store vannene i Nordmarka får vinden tak og det kan tidvis oppleves som ekstremtemperaturer. Samtidig har den gode luftemekanismer, slik at den kan åpnes opp under armene når det blir varmere. I tillegg har jeg da med en ekstra genser, fordi en skalljakke er litt tynnere enn en skijakke.

Hodet:

Lue! Av ull. Så kan man heller ta med seg en pannebånd eller tilsvarende, som dekker ørene, men lufter topplokket når man føler for det.

Ansikt:

Med tanke på hvor lite tradisjon vi har for å dekke ansiktet til i Norge, så burde det ikke bli en overraskelse at nesa og kinnene når de ikke blir dekket til i motvind nedover i -15.

Før man går hjemmefra kan man smøre seg inn med kuldekrem, jeg bruker en Nivea krem jeg har hatt de siste 20 år (!), den fungerer fremdeles… Men det er en god ide å kunne dekke seg inn ordentlig, bruk en ullhals som kan trekkes opp over luen bak og over nesen foran.

Etter min tur tidligere denne uka fra Grua til Sørkedalen, gikk jeg til innkjøp av en balaklava av merinoull, som skal med på en hver vintertur fra nå av, fordi den gir meg kontroll over hvordan jeg kan dekke til ansiktet mitt. Jeg opplever stadig vekk at nesen min blir følelsesløs i kulden. Sportsbriller eller skibriller vil også være en god ide, så unngår man at øynene renner i vann, selv om dogging kan være irriterende.

Hendene

Det er på fingrene man fortest blir kald. Når man først fryser, kan det ta en god stund før man får varmene i fingertuppene igjen. Man skal derfor ikke tro at helt vanlige skihansker duger om man er på en lengre tur i kulden. Jeg har etter en del testing funnet ut at slalomhansker er det eneste som duger om du virkelig ikke vil fryse. Man skal lete etter de beste hanskene om man må ha fingerhansker. Men lettere er det å finne varme hansker om du kan klare deg med votter eller såkalte hummerhansker hvor 4 fingre plasseres to og to. Jeg har alltid med et par tynne merinohansker til å ha under. Ellers er jo kunsten å ikke ta av hanskene, men det kan være vanskelig når man skal fotografere og ordne finmotoriske ting.

Føttene:

På føttene har jeg en tynnere ullsokk over en god gammeldags raggsokk av ull, men faktisk kun 30% ull når jeg nå dobbeltsjekket. Jo mer ull, jo bedre. Utover det, så kjøpte jeg sist år nye skisko i en ekstra stor skostørrelse fordi man trenger ekstra plass og luft i skoene for at det skal bli varmt nok. Men da jeg stod på Harestua tidligere i vinter i ca -8 grader, så frøs jeg ganske fort da jeg måtte vente på toget. Derfor kjøpte jeg etter det et skiskoovertrekk og etter det har jeg ikke fryst på føttene selv om jeg har måttet vente lenge i -10 grader. Så denne komboen til sammen konkluderer jeg at er nok til å kulda ute under de nevnte forhold.

Beina:

Er det under -5 grader har jeg to par stilongs av ull på meg, er det -5 har jeg kun et par stilongs. Over dette har jeg vindtette skibukser eller turbukser.

Overkroppen:

Det er overkroppen det er viktigst at man får kledd på riktig. Alle kroppens viktigste funksjoner sitter i overkroppen og hvis man ikke har nok klær på seg her, så vil kroppen hente varme fra resten av kroppen for å sørge for at overkroppen har det varmt nok.

Jeg har alltid på meg en god treningstrøye underst. Uansett hvor rolig man tar det på tur, så svetter man noe undervegs, så en god og svettetransporterende treningstrøye er et must. Den fungerer som det “snille” laget inn mot huden, som gjør at huden ikke klør eller føles klam. Jeg har prøvd ull og ullkombinasjoner som innerste lag, men min erfaring er at stoffet irriterer huden når man blir varm.

Deretter er det bare å kjøre på med ull. Først en tynn ullgenser, så en til… Så må man vurdere ut fra behovet, skal man ha enda en tynn ullgenser? Det kommer an på aktivitetsnivået. Men er man i tvil, så tar man med seg en ekstra i sekken. Så kaldt som det er nå må man ha med minst en ekstra. Ofte har jeg denne på meg fra start og så tar jeg den av, når jeg er blitt varm nok.  Når jeg er ferdig med turen, tar jeg ekstragenseren på meg nest innerst og resten av tøyet utenpå. Da får jeg et tørt lag som gjør at man ikke fryser selv om man er svett.

Hvis jeg vet at jeg må vente på buss eller tog i opp til en time, tar jeg med meg en komprimerbar dunjakke i tillegg. Men er det så kaldt som det er nå, så kan man godt beregne å gjøre litt ekstra treningsøvelser mens man venter på transporten hjem.

Dette er mine personlige erfaringer, men ingen er bedre til å kle seg enn polfarere, så de beste rådene får man selvsagt fra folk som Bjørn Ousland, som har vært steder hvor du nesten dør om du tar av deg vottene!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s