Den glade vintervandrer

Den siste tiden har det vært mye debatt rundt reglene for hvem som kan gå hvor i norske vinterskoger. Mens det de siste årene har vært temmelig sparsomt med snø, opplever vi i år en snøvinter hvor det selv i bynære Osloområder noen steder ligger innpå meteren med snø. Og ettersom skisporten står sterkt i Norge, går mange mann av huset nå for å komme seg ut på ski i et fantastisk vinterlandskap. Men ikke alle går på ski, enten det er av den ene eller andre grunnen. I naturen og i skogen skal det være plass til alle; dette er et grunnleggende norskt friluftsperspektiv. Men akkurat nå er det ikke enkelt å finne fine steder å gå fotturer.

Jeg har selv stort sett gått på ski siden snøen falt og kan også finne på å undre meg litt over fotgjengere i skiløypa, selv om jeg finner det mer irriterende med skøytere som skjærer igjennom et nykjørt skispor, fordi de insisterer på å skøyte selv om løypa er for smal. Men nok om det. Dette handler ikke om hva som er rett og galt, det er det blitt skrevet nok om. Men jeg har lyst til å ta opp utfordringen de har, de som ikke går på ski, men som har lyst på en tur i marka. Det er nemlig ikke så enkelt, og det har jeg hermed fått erfare.

Noen ganger kjenner man at kroppen har behov for å bevege seg på en annen måte. Dessuten fristet det å fotografere enda mer perfekt vinterlandskap. Jeg dro derfor til Sognsvann, hvor jeg antok at noen allerede hadde tråkket seg sti innover i skogen et eller annet sted. Men nei, ikke et sted rundt Sognsvann var det mulig å komme seg ut av den sedvanlige veien, med unntak av der hvor skiløypa gikk. Og den turte jeg ikke gå i etter å ha hørt rykter om skistaver på avveier og utskjelling av fotgjengere. Så denne turen endte tilbake på t-banen etter å travet standardturen rundt Sognsvann.

Så hvor skal man gå, tro? Løvenskiolds brøytede veier er et alternativ, men det er ikke særlig morsomt å trave innover en brøyta bilvei i Nordmarka. Etter å ha fulgt litt med på diverse markagrupper på Facebook, viser det seg at det er større interesse for å gå opp stier i Østmarka. Så litt senere i vinter dro jeg inn fra Ulsrud med den hensikt å finne stier å gå. Egentlig tenkte jeg meg til Lutvann, men det gav jeg fort opp. Dermed ble det en kjapp tur inn fra nordre enden av Nøklevann og nedom Solbergvann og deretter tilbake til bebyggelsen. Til gjengjeld var det faktisk opptråkka stier i dette området, men noen stor naturopplevelse kan man ikke si at det ble.

Så dessverre må man erkjenne at skogglade fotgjengere ikke har hatt det helt enkelt om de vil oppleve vinternaturen utenfor veier og bebyggelse. Men jeg innser også at om det hadde eksistert en like god oversikt på nettet over turstier til fots, som Skiforeningen har laget for skigåere, ville det blitt langt lettere å vite hvor man skulle gå. Kanskje noe man kan tenke på til neste år, i disse sosiale medie-tider, hvor alle uansett konfererer via grupper på Facebook.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s