Har du hørt snøen falle?

Det er vanskelig å beskrive den harmonien som kommer over en når man er ute i skogen, langt vekk fra trafikk og menneskestøy. Stillheten og roen i naturen er balsam for en menneskesjel, ikke minst for en bysjel.

I008 Grua-Bislingen_20180118 (9)
Store snøfiller daler langsomt ned i nærheten av Svartbekkhytta i Nordmarka.

Allikevel blir det aldri helt stille. Kanskje hører man lyden av en flokk meiser som kvitrer i flokk eller lyden av et større dyr man har skremt opp, selv om man aldri får øye på det. Til og med de minste dyrene kan man høre; en mus som pusler under snøen eller en maur mot et tørt blad.

Kanskje er det fliken av barken på en gammel furu som blåser i vinden… En gren som gnisser mot en stamme… Også de små spirene som vokser om våren kan høres, når de trenger seg forbi den tørre vegetasjonen. Lyden av en flaggspett som hakker etter mat eller fuglekongens høyfrekvente sang mens den jakter mat i toppen av et grantre, er med til å skape den harmonien naturen kan by på. Selv lyder du ikke helt vet hva er, vekker undring og gir en indre harmoni som tilfører balsam til en bysjel i en stresset hverdag.

 

008 Grua-Bislingen_20180118 (23)
En elg har tråkket sine dype spor, på kryss og tvers av Auretjernet i Nordmarka.

En vinter for noen år siden befant jeg meg på ski langt inne i Nordmarka. Snøen lavet ned i store filler og jeg ble stående og lytte til en svak lyd av noe jeg ikke helt klarte å forstå hva var. Etter en stund gikk det opp for meg at det var lyden av snøen som falt mot bakken. Fra da av har det å lytte til naturen blitt like viktig som den visuelle naturopplevelsen.

Selv om jeg setter pris på å ha naturopplevelsen for meg selv, tenker jeg ofte på hvilken fordel flere byfolk ville ha av å oppsøke naturen på denne måten. Mange helseplager ville kunne kureres eller bli overkommelige om alle var flinkere til å oppsøke roen og stillheten og den fysiske utfoldelsen som naturen byr på.

 

I008 Grua-Bislingen_20180118 (24)
Bislingen – På “Nordmarkas tak”

Folk søker inn i seg selv på mange måter, om det er via mindfulness, yoga eller kanskje en ny og annerledes mental treningsform, direkte importert fra New York eller LA.  Heldigvis, kan man kanskje si.

For skjebnens ironi er jo at hvis naturens verdi gikk opp for hele Oslos befolkning, ville Oslomarka være fylt av mennesker og stillheten ville bli langt vanskeligere å finne. For det viser seg gang på gang i møte med mennesker i naturen, at er man flere enn bare en, så er oppmerksomheten vendt mot hverandre og fellesskapet med prat og med latter, i stedet for mot naturens ro og stillhet. Og fuglene og dyrene, ja de blir stille når mennesket prater.

Mens snøen fortsetter å falle.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s