Bislingen i hvitt

Egentlig hadde jeg planlagt en tur gjennom hele Nordmarka, fra Grua til Sørkedalen. Ettersom jeg våknet kl 5, stod jeg allerede på Grua kl 8. Derfra var det bare å sette på seg skiene og hodelykten og vandre inn i Nordmarka i grålysningen.

008 Grua-Bislingen_20180118 (1)
Skitur i grålysningen mot Svartbekken var en magisk opplevelse.

Og for et syn som møtte meg! Et vintereventyr som hentet ut av en annen verden, fra Disney eller Alice i eventyrland, ikke vet jeg, men vakkert var det. En hver lille kvist var dekket av snø, mens granene stod og bukket for meg og så ut som små ydmyke sjeler. Ja, det er vanskelig å beskrive opplevelsen av å være omgitt av en slik skjønnhet.

Helt alene i tussmørket i en stillhet som nesten var total, med kun mine egne bevegelser og lyden av staver og ski mot snøen. En helt særegen opplevelse var det også at det knapt nok var kjørt løyper, kun et smalt spor som ikke var bredt nok til å ploge ordentlig i nedoverbakkene, ei heller sette fiskeben i oppoverbakkene. Og dette bød jo på litt utfordringer, som endte med et par knall og fall både oppover og nedover i den 120 cm dype snøen. Men alt i alt var det en frydefull opplevelse.

008 Grua-Bislingen_20180118 (6)
Trærne står som pakket inn i bomull

Etterhvert lysnet det og jeg kunne begynne å orientere meg i forhold til hvor jeg skulle. Planen var å dra opp til Bislingen, ned vest for Gjerdingen og ned gjennom Finnvassdalen, over Sandbekkmana og videre ned til Sørkedalen. Ca 45 km skulle det være, hvilket er et godt stykke. I det minste hadde jeg god tid på meg. Men det viste seg fort at dette var litt vel optimistisk å tro to dager etter at det hadde falt 50 cm snø. Fra Svartbekken var det fremdeles ingen løyper, så det ble å tråkke sine egne gjennom 20 cm nysnø. Fremdeles kun en frydefull opplevelse, det er jo tross alt ikke så ofte at man får anledning til å oppleve urørt snø, hvor ingen andre enda har tråkket. Men det tar litt lengre tid og det er litt tyngre, så å vandre slik i 45 km var ikke aktuelt.

Da jeg var kommet opp til Flisbanen, var snøen så dyp at det ville bli direkte håpløst å skulle gå særlig langt under de forholdene. Så da måtte jeg snu. Men så skjedde det et aldri så lite mirakel. Gjennom trærne så jeg plutselig lys som åpenbarte seg. Og hva var det vel annet enn selveste løypebilen som kom kjørende. Sjeldent har en av Skiforeningens løypebiler åpenbart seg på et så passende tidspunkt. Og sjeldent har jeg smilt bredere. Ja, det var så jeg nesten ble litt rørt, ved tanken på det arbeidet Skiforeningen legger ned i å kjøre løyper i marka. Dermed kunne jeg snu atter en gang, og vandre videre mot Bislingen i løyper ingen andre hadde tråkket i enda.

I008 Grua-Bislingen_20180118 (16)
Sandbekkhytta

Sandbekkhytta er et sjarmerende sted og en hytte jeg gjerne skulle hatt tilgang på for en enkelt overnatting inni mellom, men det er intet som tyder på at det er en mulighet. Men fotograferes må den bestandig. Dette er nok det mest idylliske bildet jeg har av den så langt.

008 Grua-Bislingen_20180118 (64)

Det var ikke umiddelbart helt enkelt å lese de frosttunge skilt, men det gjorde ikke noe, ettersom jeg skulle i samme retning som løypene. Og de gikk mot Bislingen, som etterhvert er blitt et av mine yndlingsområder i Nordmarka. Dette på grunn av fjellfølelsen man får her oppe. Man har også utsyn mot både nord og øst og det er ikke uten grunn at man kaller dette for Nordmarkas tak. Men idag var det tåkete og trærne stod innhyllet i frost og snø og verden var bare så hvit, så hvit.

008 Grua-Bislingen_20180118 (91)
Bislingen Fjellstue i fritt forfall.

Man kommer heller ikke utenom Bislingen Fjellstue som ligger der og troner, mest av alt som et urbex-monument etter som det faller mer og mer sammen, uten at det blir noen løsning på hva som skal skje med det. Det er synd, for det hadde vært et glimrende sted å besøke når man er på tur. Jeg var der første gang en nydelig sommerdag i 2007 da det fremdeles var servering der og vi satt på terrassen med blomsterkasser fulle av margeritter og hadde den flotteste utsikten utover Romeriksåsene.

Men akkurat nå er det snøen, frosten og isen som setter sitt preg på, og gjør Bislingen til et sted det er verdt å besøke.

008 Grua-Bislingen_20180118 (95)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s