Den gode turopplevelsen

Selv om jeg for tiden kun går på nærturer, hender det inni mellom at turene får et visst ekspedisjonspreg, som jeg velger å kalle det, selv om det overhodet ikke har noe med ekte ekspedisjoner å gjøre. Men enhver tur må tilpasses de gjeldende forhold, så selv en tur på 5 km kan bli temmelig ubehagelig, om man ikke har tatt høyde for de forholdene som gjelder. Først og fremst blir en kortere tur bare mindre trivelig om man ikke klarer å ta høyde for de situasjoner som kan oppstå.

Men legger man ut på en 4 mils tur gjennom Nordmarka på langs, blir det litt viktig at man tenker igjennom hva man har med, og hvilken rute man skal ta og at man kan navigere dit man skal, og at man er istand til å vurdere en ekstraordinær situasjon.

De mest vanlige turproblemene er at man ikke har tatt med nok mat eller klær til at turen blir behagelig. Hele poenget med en tur er at det skal være en fin opplevelse og at det skal gi fysisk utfoldelse. I tillegg kan det være snakk om et planlagt mål, enten geografisk eller en oppgave som geocaching eller fotografering av en spesifikt område, som er hensikten bak turen. Men er man ute av stand til å vurdere turens lengde og strabaser, så kan i ytterste nødsfall turen bli en risikosport. Ikke mange mennesker har omkommet på turer i “nærmarka” eller nærskogen, men det har skjedd. Det mest kjente eksempelet er nok Ivar Formoe som gikk gjennom isen på Sandungen i 2006 og druknet. En tragedie, som minner en på at det kan gå galt uansett hvor turvant man er, hvis ikke utstyret er i orden og man er i stand til å foreta riktige valg. Vi får aldri vite hvorfor langrennsløperen Ivar Formoe denne dagen foretok et feil valg da han la ut over Sandungen, men man kan i det minste tenke på det i etterpåklokskapens navn.

Selv har jeg hengt etter armene i et tre under Kolsåstoppen en gang, i et forsøk på å ta en klatresnarvei. Jeg skjønte etterhvert at det ville være klokt å ombestemme seg før det var for sent. Mest humoristisk å tenke tilbake på, men er man alene på tur og ingen vet hvor man er, er det en god ide å tenke gjennom hva man driver med før det er for sent. Den eneste lille frykten jeg kan ha på mine turer, er at jeg skal falle og skade meg på en måte, som gjør at jeg må ha hjelp.

Selvfølgelig er det en god ide å si fra hvor man går, men generelt er mitt poeng at man skal besitte kunnskap om forholdene og egne prestasjoner på en slik måte, at man aldri behøver hjelp. Vi har vel etterhvert fått med oss alle de ubehjelpelige menneskene som legger avgårde mot Trolltunga, og må guides og reddes i varierende grad, fordi de har feil eller ingen utstyr og har null kunnskap om turen de har lagt ut på. Så må profesjonelt mannskap bruke tid, krefter og ressurser på å redde dem ned og det uten lønn. Det er en fullstendig enestående vilje til å hjelpe og det er vanskelig å se for seg andre bransjer med den samme grad av velvillighet.

Men de vanligste utfordringene på tur er å vite hva man trenger av mat og klær. Det er ikke gøy å gå tom for mat i midten av Nordmarka, slik at turen må fortsettes uten energi. – Selv om det kan være interessant å ha presset seg litt, slik at man også vet noe om hvor lenge kroppen duger uten mat. Også det å gå timevis i marka i øs pøs regnvær uten regntøy, når temperaturen plutselig synker er for de fleste temmelig ubehagelig. Eller å finne ut at mobilen dør ut, når du vet du er avhengig av tog- eller ruterapp for å komme deg hjem.

Det er derfor et must med et varmt etui, ekstra lader og ledning til mobilen om vinteren, slik at batteriet ikke fryser og plutselig går tomt. Ekstra sikkerhet får man med en enkel mobil nr to med lang batteritid, slik at det er mulig å få kontakt med folk om nødvendig. Men dette avhenger av hvor mye man bruker mobilen på tur. Jeg bruker ofte mobilen som navigatør i tillegg til papirkartet jeg som oftest har med meg. Da gjelder det også å vite noe om hvor det er mobildekning, for selv Nordmarka og Østmarka har områder hvor dekningen mangler.

Er der den minste fare for regn eller ustabilt vær, er en vind- og vanntett jakke og ekstra genser en god ide, avhengig av turens lengde, årstid og været som er meldt. Man må simpelthen være litt fremsynt og være i stand til å se for seg hvilke utfordringer som kan oppstå. Hvis man bemerker ved hvilke temperaturen man begynner å fryse, kan man kle seg perfekt med akkkurat så mange lag at man sjeldent fryser eller blir for varm.

Men det er også viktig å ikke ta med seg for mye, slik at man slites ut av for tung sekk. For meg er dette en utfordring, fordi jeg som oftest skal ha med meg en viss mengde fotoutstyr. Mens jeg i flere år bar 15 kg på ryggen fordi alle objektiver skulle med, er jeg etterhvert blitt vant til å planlegge og velge ut hva slags type fotografering jeg har tenkt å foreta meg på turen. Nå går jeg ofte på tur med kun et kamera og et eller to objektiver. Dette betyr naturligvis at det stadig vekk er motiver som glipper for meg, ettersom det er når jeg har latt det store objektivet være hjemme, at skogen “yrer” av fugleflokker eller et rådyr dukker opp. Men selv så frustrerende den slags kan være, så er jeg i det minste etterhvert sikker på at jeg nesten alltid har med meg det rette utstyret til at turen blir behagelig og sikker.005 Besøk av Jorunn (181)

Jeg har også etterhvert funnet meg til rette med at den gode turopplevelsen ikke oppleves gjennom kameraet, men ved siden av det. Mine turer måles ikke lengre på hvor mange bra bilder jeg har tatt, men på turopplevelsen som en helhet.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s