Fokstumyra Naturreservat

Da har jeg avlagt Fokstumyra et besøk. Jeg våknet allerede klokken halv fire i natt, men etter å ha tatt en titt på været fant jeg det fornuftig å avvente et par timer, ettersom det var utsikter til at været etterhvert ville fremstå litt mer optimistisk og stabilt.

Så rundt halv seks satte jeg avsted oppover Fjellvegen som går parallellt med E6, mens solen sloss med mørkeblå stormskyer om å overta plassen på himmelen. Noen regnbyger ble det på veg oppover, men samtidig var det så mye flott dramatikk i kampen mellom sol og skyer at jeg var ganske begeistret over hvilke motiver det innebar. Nettopp utsikten til denne dramatikken var en årsak til at jeg valgte å dra avsted til tross for spådommene om dårlig vær, for hva gjør seg vel bedre enn fjellpartier under en dramatisk himmel?

This slideshow requires JavaScript.

Det ble mye på- og avkledninger og fotografering om hverandre; varmt, kaldt, vind, regn og flotte landskaper som måtte foreviges. Da jeg var kommet nesten halvvegs, hørte jeg en fugl rett ved meg, som var upåklagelig rødstrupe-aktig, men allikevel litt annerledes i sangen.

Hele årsaken til at jeg i sin tid oppdaget Fokstumyra, var at dette skal være et kjent sted å se blåstrupe. Så kan man vel bare tenke seg min innvendige begeistring da en blåstrupe åpenbarte seg rett ved meg, flyvende fra gren til gren, mens den undret seg over hva jeg var for en slags.

Jeg trodde kanskje at blåstrupen skulle være en sjenert liten fugl, men den åpenbarte mange av de samme personlighetstrekkene som rødstrupen i sin væremåte, hvor en del individer ikke flykter så fort. Dermed hadde jeg allerede på veg opp en del blåstrupebilder i boks. Hvilken lykke!

This slideshow requires JavaScript.

Etterhvert som jeg kom oppover Fjellvegen, ble det bare bedre og bedre. Fjell-landskapet åpnet seg, fjellbjørkeskogen stod med sine museører rundt omkring og pittoreske gamle hytter og hus åpenbarte seg. Jeg som tidligere hadde vurdert om jeg skulle kaste meg på tilbudet om å sitte på med motelleier og moskusguide opp, skjønte snart at turen opp kunne by på like mange flotte opplevelser som Fokstumyra selv. Dermed tok det meg 2-3 timer før jeg omsider nådde Fokstugu som ligger ved inngangen til naturreservatet.

This slideshow requires JavaScript.

Sauer og lam i familiære grupper beitet på jordet, og hvert eneste lam spratt opp og løp bort til sin respektive mammasau, når jeg kom, livredde, som hadde de sett selveste djevelen i min tilstedeværelse. Jaja…

Da jeg var kommet for enden av sauejordet, måtte jeg over en overkjøringsrampe som hindrer sauene fra å bevege seg ut av området sitt. Og der, nede under rampen sto et lite lam, ganske så i panikk over å ikke kunne komme opp igjen. Og ikke nok med det, men på rampen lå et livløst lam, som på en eller annen måte hadde satt seg fast og ikke kommet løs igjen, før det tok knekken på det.

Ettersom det var umulig å forlate lammet uten å ha reddet det, måtte jeg ringe Fokstugu og si fra. Heldigvis var de takknemlige for beskjeden og kjappe til å komme til unnsetning.

Fokstumyra_20170608 (251)_HDR 

Dermed kunne jeg endelig komme meg inn på denne Fokstumyra. Og det var litt av en opplevelse. Imponerende nok  har de bygget opp kloppeveger gjennom store deler av reservatet, så man vandrer henover plankeveger over myr og -sumpområder. Ganske så fascinerende. Dog måtte man holde øye med hvor man satte føttene, så man ikke snublet ned i vannet, noe som tidvis tok vekk en del av oppmerksomheten. På et tidspunkt var det mer innsjø enn vann, så jeg ble rent bekymret for  meg som gikk der med fotoutstyr hengende på meg. Skal jo helst ikke ha flere kameradrukningsulykker. Det har med andre ord skjedd før!

 Fokstumyra_20170608 (367)_HDR

Men fuglefotograferingsmulighetene stod dog ikke akkurat i kø, ihvertfall ikke sånn i starten. Ikke at det ikke var fugler der, men de var defnitivt av det mer sjenerte slaget. Ironisk nok var det veldig mye løvsangere, en fugl som jo ikke akkurat er uvanlig i Oslomarka heller. Men etterhvert åpenbarte det seg en del sivspurver, en fugl jeg bare har observert et par ganger tidligere. Og enda en blåstrupe satt og sang av hjertens lyst.

Fokstumyra_20170608 (284)

Stor var også gleden da jeg oppdaget en trane, enda bedre da jeg oppdaget en trane med noe som umiddelbart så ut til å være en traneunge, men som deretter viste seg å bare være en selskapssyk spove. Dessverre var avstanden så stor at kvaliteten på bildene ble deretter.

This slideshow requires JavaScript.

Det ble etterhvert en ganske krevende tur. På siste halvdel av rundturen i reservatet var det slutt på kloppene og man gikk ganske mye i myr og på fuktige stier. Føttene, som befant seg i et par Alfa militærsko, begynte etterhvert å klage ganske markant over denne konstante, om en langsomme gåingen og det ble nødvendig å ta pauser, kun for å hvile føttene… De 12 km hjem fra reservatet ble derfor en aldri så liten påkjenning. Men da hadde jeg gått, med et par korte pauser, i nesten 12 timer til sammen. Neste gang skal jeg definitivt kjøre bil opp. Jeg skal også starte i motsatt retning, slik at man avslutter med å gå klopper. Fokstumyra er uten tvil et område man bør komme tilbake til flere ganger.

Fokstumyra_20170608 (371)_HDR

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s