En vakker vårdag ved Dælivann

Ingenting er som å vandre rundt en vakker forsommerdag når sola skinner og fuglene synger. Ihvertfall ikke når man er naturfotograf og opptatt av fugler.

Selv om det fort tenderer til klisjeer, bare man snakker om våren i positive ordelag, så er det altså litt som om man blir født på ny. Littegranne, sånn hvert eneste år, når våren og kanskje helst den første forsmak av sommeren er på vei.

006 Dælivannet_20170525 (86)

Så derfor befant jeg meg ved Dælivannet i Bærum her for ei uke siden. Dælivannet er nok mest kjent for å utgjøre motivet til Christian Skredsvig’s Gutten med seljefløyten:

Gutten med Seljefløyten av Christian Skredsvig
Frimodig kopiert fra Kjentmannsmerket.org

Det som er så fascinerende med bildet er at stedet idag ser uhyggelig likt ut. Hvor mange steder i naturen, kan man finne den samme likheten mellom et 1800 talls maleri og nåtiden? Særlig er jeg fascinert av at gjerdene ikke ser ut som de ikke har tapt seg. De var jo tross alt gamle allerede da Christian stod der i 1886 og koste seg med malingen.

006 Dælivannet_20170525 (113)

Utover dette er Dælivannet og området rundt kjent som en god lokasjon for mange slags fugler. Vannet er omgitt av løvskog og dessverre er det svært få løvskoger igjen på Østlandet, særlig i Oslo-området. Noen av trærne er godt opp i årene, blant annet denne bjørken, som har fått lov til å vokse frem mitt i stien.

006 Dælivannet_20170525 (169)_HDR

I nær tilknytning til skogen finner man Bærums flotte landbruksområder, blant annet Øverland. Her kom jeg helt tilfeldig over Haslum Arboret, en systematisk oversikt over trær, dog ikke noen komplett oversikt, men helt ukjent for meg fra før. Lurer man på hvor høye thujaer egentlig kan bli, så får man et inntrykk av dette her.

This slideshow requires JavaScript.

En annen liten kuriositet området byr på er en middelalderbro. Den er dessverre ikke en ekte middelalderbro, fordi den eksisterende versjonen ble bygget i 1838, men den er basert på bro-arkitektur fra middelalderen, hvelvingsbroen, som bygger på prinsippet om at stenene holder hverandre oppe. Den tidligste versjonen av Øverland bro er fra 1500-tallet og det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan man i middelalderen dro forbi med hest og vogn her. Stedet er en vakker liten bortgjemt perle som er verdt et besøk.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s