Forfallets fascinasjon

På en sykkeltur gjennom Sørmarka denne uken, kom jeg ganske tilfeldig over noen forfalne bygninger, som så vidt kunne skimtes fra veien. Det er med hensikt at jeg ikke sier hvilken vei, for slike gamle bygninger bør etter min mening få lov til i størst mulig grad får være i fred for nysgjerrige folk, som kanskje ikke respekterer prinsippene om å ikke forstyrre og ødelegge.

Jeg trasket bort for å ta forfallet i nærmere øyesyn og ble gledelig overrasket over hvilke perler jeg hadde funnet, sett fra et urban exploration-perspektiv. Det var snakk om hele tre gamle hus som hadde fått lov til å stå å forfalle av seg selv over mange ti-år, og med masse flotte fotomotiver.

Forfallets fascinasjon2-2

Det er noe helt spesielt ved forfalne gamle hus som fascinerer meg. Det er for det første det natur-estetiske elementet, ved hvordan naturen gjør det forfalne vakkert ved å gripe om det og la sine planter, greiner, mose og trær bre sine armer rundt det en gang menneskeskapte elementet, enten det er treverk, bygningskropp eller rustne metalldeler.

Forfallets fascinasjon (3 of 4)
Deretter er det alle spørsmålene som dukker opp rundt historien ved stedet. Hvem bygde huset, hvem bodde her og når ble det bygget? Her har noen elsket og levd, slitt og jobbet, men samtidig har livet tatt en slik dreining at huset ikke er blitt vedlikeholdt, men forlatt og glemt. Hva skjedde med de som bodde her?

Slik kan man gå og gruble mens man utforsker stedet og fotograferer og oppdager stadige nye små detaljer som kan fortelle en historie. Spesielt for denne plassen var den mengden eiendeler som lå spredt utover, blant annet var det en del leketøy som avslørte at her hadde det bodd barn for en førti års tid siden. En litt vemodig del av opplevelsen, med andre ord. Også det faktum at det lå mye flasker og knust glass, gir en pekepinn om sosiale problemer, som er med til å også sette et alvorlig preg på opplevelsen.

This slideshow requires JavaScript.


Mange vil naturligvis innvende at et slikt sted bør ryddes og jevnes med jorden av miljøhensyn, og nettopp det er jo det som pleier å skje. De fleste kommuner i dag er snare med å sørge for at slike steder blir tatt hånd om og nettopp derfor er det så sjeldent å finne slike forfalne steder idag, hvilket er mitt argument for at de må få lov til å forfalle på egen hånd.

Forfallets fascinasjon (2 of 4)

Jeg kunne dog ønske at jeg hadde oppdaget dette stedet tidligere, slik at jeg kunne ha fulgt forfallet undervegs, men jeg kan bare håpe på at stedet blir bevart som nå for en tid fremover. I dette tilfellet har det ikke vært mulig å finne ut noe om hvem som bodde her. Kanskje er det like greit.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s